Som du kanskje har skjønt av tittelen på denne videoen skal vi i løpet av de neste minuttene utforske litt hva følelser egentlig er, hvordan vi kan komme i kontakt med dem, eller komme i kontakt med dem på nytt, og hvordan dette er nyttig da det kommer til stressmestring. Så vi kan jo egentlig starte med begynnelsen og prøve å svare på spørsmålet: hva er egentlig følelser?
Se for deg at du sitter på flyet på vei hjem fra ferie. Du har satt deg godt til rette i setet, og drømmer deg kanskje tilbake til opplevelsene du har hatt i løpet av ferien. Eller kanskje du bare slapper av med å lese en bok eller høre på musikk? I begge tilfeller er kroppen avslappet i setet. Plutselig hører du et høyt smell og ser et kraftig lysglimt før det blir mørkt i kabinen. Noen av passasjerene rundt deg hyler, og plutselig er hele deg i en annen tilstand.
Der du bare noen sekunder tidligere slappet av på vei hjem, kjenner du nå at hjertet slår intenst i brystet, øynene er vidåpne, pusten går raskere, og hele kroppen er i spenning. Det er som om hele deg prøver å finne ut av hva som skjer, og det føles ut som flere minutter før kapteinen kommer på høyttaleren og informerer om at flyet ble truffet av et lyn, men at alt er som det skal. Du prøver kanskje å slappe av igjen etter dette, men resten av turen føles mer anspent, og du kjenner mer på at du lengter hjem.
Følelser er egentlig alt det som skjer med deg i eksemplet over: det er et sofistikert alarmsystem som instinktivt leser av det som foregår rundt deg, kroppens hormonelle og nevrologiske aktivering, den lynraske vurderingen av viktigheten av det som skjer, impulsen til å handle, den kroppslige opplevelsen og forståelsen av situasjonen og det følelsesmessige behovet som trenger å dekkes.
Allerede før du er klar over hva som skjer har følelsessystemet besluttet at en høy lyd og lysglimt i et fly er et avvik som krever oppmerksomhet. Hjernen instruerer musklene om å spenne seg, øyene om å åpne seg, og pupillene å utvide seg. Før du er bevisst er ei heftig pakke med hormoner på vei i blodet. Alle disse opplevelsene gir deg en sterk følelse av fare, og du blir redd.
Først når følelsene har registrert en fare begynner hjernen å begripe hva det er som foregår. Hjernen prøver da å komme med mulige forklaringer på det som har skjedd, og samtidig med det forsøk på problemløsing, men mangelen på informasjon gjør at følelsen av fare fortsetter. Det er først når kapteinen informerer om at faren er over at kroppen din begynner å roe seg ned igjen, og senere på kvelden er opplevelsen bare en historie du forteller venner og familie. Me neste gang du setter deg på et fly neste gang er kanskje noe av det første du tenker på denne opplevelsen.
Som du kanskje også har skjønt av eksemplet med flyturen er egentlig begrepet følelser slik vi bruker det i dagligtalen mer et paraplybegrep som dekker flere forskjellige typer opplevelser som:
- Følelser eller opplevelser – oppfatningen av, eller opplevelsen av kroppstilstander. Dette kan inkludere opplevelser som hjertebank, sommerfugler i magen, eller andre opplevelser som er kroppslige, men omtales som følelser.
- Tanker og tankemønstre – når vi snakker om dette mener vi da spesielt den indre dialogen vi har i en eller annen form. For eksempel kan man ha tanker om hevn i øyeblikk av sinne, og i sånne øyeblikk sier man ikke nødvendigvis at man har tanker om hevn, men heller at man føler seg sint. Tankemønstre kan også snakkes om som følelser – for eksempel er tanker mer langsomme og repeterende dersom man er deprimert, men man snakker ikke om tankemønstre, men heller om hvordan man føler seg.
- Trang og impulser til å handle – for eksempel kan man oppleve at man har en trang til å slå en pute eller rope ut når man er sint, eller at man kjenner en trang til å vandre når man er nervøs for noe.
- Oppmerksomhet – dette kan beskrives som en tendens til å fokusere på bestemte måter og bestemte ting. For eksempel, dersom man er engstelig for noe eller har angst kan man fokusere ganske snevert på hva som kan gå galt (dette kalles katastrofetenkning).
Noe annet man også ser fra eksemplet med flyturen er hvordan følelser fungerer som budbringere som forteller deg noe om situasjonen du er i (som i eksemplet hvor følelsen av frykt forteller deg at du er i fare). Disse budbringeren vil si noe om behovene dine er møtt, i det som kan omtales som de fem familiene av følelser:
| Glede | 😄 | Behov er møtt |
| Tristhet | 😭 | Trigges av en form for tap |
| Frykt | 😱 | Trigges av fare |
| Avsky | 🤮 | Trigges av ubehag/noe ekkelt |
| Sinne | 🤬 | Mål er blokkert |
Dette kan også kalles for primærfølelser, og oppleves som oftest som ekte og betydningsfulle. Dette kan oppleves som at det skjer noe inni deg som sier at dette er riktig, passer eller stemmer, selv om det kan være vondt. Dette er fordi primærfølelsene våre alltid er knyttet til et behov. En primærfølelse i sin reneste form vil motivere til handling og øke sjansen for at du faktisk får det du trenger.
Det finnes også flere modeller som er forsøk på en vitenskapelig analyse av hva følelser er. Disse modellene som beskriver følelser kan også være et hjelpemiddel i å komme i kontakt med følelsene sine, eller komme i kontakt med dem på nytt. EN av de tidligste modellene som ble utviklet kalles for circumplex – modellen, og kan være en relativ enkel og fin modell å begynne med når man skal lære seg å gjenkjenne, identifisere, og sette navn på hva man føler. I hovedsak definerer man en spesifikk følelse ved å bruke to parametere: opphisselse (eller hvor mye fysisk energi som blir brukt) og valens (hvor behagelig eller ubehagelig er det du føler?).
Basert på disse to parameterne kan man ganske nøyaktig identifisere sin egen følelsesmessige tilstand, gjennom disse tre stegene:
- Spør deg selv, hvor bra har du det akkurat nå? Føles det bra å være deg akkurat nå? Eller er ting kanskje ikke så bra? Kanskje ting bare er OK, så noe midt i mellom? Ved å spørre seg dette spørsmålet kan man vurdere sin egen emosjonelle valens på en skal fra -5 (ubehagelig) til 5 (behagelig).
- Det neste spørsmålet man må stille seg er: hva skjer i kroppen din akkurat nå? Hvor mye energi har du, og hvordan føles den energien ut? Er du rastløs, opphisset, generelt energisk eller føler du deg kanskje tung og sløv? Hvis du måtte gjøre litt fysisk aktivitet som innebar å løpe eller bruke styrke, hvordan ville det føles? Her kan du også vurdere på en skala fra -5 (lite energi) til 5 (mye energi).
- Når du har gjort disse to vurderingene kan man bruke de to resultatene i dette diagrammet for å hjelpe til med å lese av hvilken emosjonell tilstand du sannsynligvis er i. Dette blir som å bruke to koordinater for å finne et punkt på et kart.
Dette er bare en måte å komme i kontakt med sitt eget følelsesliv på, men siden det er en relativt enkel og grei måte å gjøre det på for en begynner som kanskje ikke er veldig vant til å kjenne etter og sette navn på det man føler. En annen måte å komme i kontakt med sine egne følelser på, som vi også kommer til å snakke mer om både i disse introduksjonsvideoene, og i øvelsene er mindfulness.
OK; vi skjønner tegninga tenker du kanskje nå vi skjønner at følelser kan være ganske mye, og at det kan være relativt enkelt å komme i kontakt med dem. Men du sa noe om at det var nyttig i stressmestring, hvordan er det egentlig det? De fleste kan vel kjenne seg igjen i at ting og situasjoner som er forutsigbare og kontrollerbare er mer håndterbare enn de som ikke er det. Dette gjelder alle områder av livet, også når det kommer til stress. For eksempel vil ikke en situasjon oppleves som like negativ dersom man ar forutsatt hva som kom til å skje, og man vet at de ubehagelige følelsene man sitter i ikke er noe som varer evig, eller over lengre tid. Disse opplevelsene av forutsigbarhet og kontroll gjør ikke nødvendigvis følelsene man sitter i mindre intense, men situasjonen kan føles ikke like mye som en byrde, og du føler deg kanskje bedre egnet til å takle situasjonen du står i.
Dette er ofte det første steget i å komme seg gjennom en stressende periode eller situasjon. Det å være i god kontakt med følelsene sine kan også omtales som å ha en høy emosjonell intelligens, som betyr at man har god selvbevissthet, eller at man klarer å komme i kontakt med følelsene sine og etter hvert klarer å sette navn på dem og gjenkjenne dem. For de som allerede har en høy emosjonell intelligens vil det ikke nødvendigvis hjelpe på stress å prøve å øke denne ytterligere. Dette er på grunn av at man allerede føler en stor grad av forutsigbarhet og kontroll når det kommer til følelsesladede og stressende situasjoner på.
Så for å oppsummere litt:
Følelser fungerer som et sofistikert alarmsystem i kroppen som gjør at vi kan reagere på farer før hjernen helt begriper hva situasjonen er og hvordan den kan løses.
Følelser er et paraplybegrep som brukes om mange forskjellige ting i dagligtalen, fra kroppslige opplevelser som hjertebank til å beskrive tankemønstre eller trang til å gjøre noe og fokus på deler av en situasjon.
Følelser kan også si noe om dine behov og om de er møtt eller ikke, og fungerer på den måten som budbringere som kan si noe om hva du trenger.
Det kan også være enkelt å komme i kontakt med følelsene sine, for eksempel ved å bruke circumplex-modellen. Dette er nyttig i stressmestring siden det kan gi mer forutsigbarhet og kontroll i utfordrende situasjoner, som gjør kan gjøre det mindre stressende og enklere å håndtere disse situasjonene
