Hva er stressmestring – Stressmestring

Stress har alltid vært, og vil dessverre alltid være en del av livet. Hvordan vi forholder oss til det vil være avgjørende for om stresset ender opp med å være langvarig og skadelig, eller kortvarig og noe som også kan være positivt. Å eliminere stress helt fra livet vil være vanskelig, men man kan som regel gjøre noe med hvordan man forholder seg til det. Men hva er egentlig stressmestring?

Stressmestring kan sies å være de verktøyene, strategiene eller teknikkene man bruker for å enten redusere stresset man opplever, eller redusere de negative effektene man opplever av dette stresset. Vi har allerede snakket en del om hva stress er i videoen: Hvorfor opplever vi stress?, men for å gi en kort oppsummering:

Stress kan være enten akutt (for eksempel at man hopper unna en syklist som holder på å kollidere med deg), eller kronisk (for eksempel stress fra en jobb man har hatt lenge). Stress kan komme av mange ytre omstendigheter, som for eksempel personlig økonomi, familiesituasjon, jobb eller andre ting. Når vi først blir stresset kommer det ofte med en følelse av å ha mer energi, og vi får kanskje gjort mer. Etter hvert går denne følelsen over til at man føler seg mer anspent, som til slutt går over i at man føler seg utslitt hvis stresset fortsetter å vedvare. Slik langvarig stress vil også påvirke både fysisk og mental helse, for eksempel ved at man opplever at det blir vanskeligere å fokusere og tenke klart.

Mestring defineres oftest som en vellykket, men krevende, håndtering av stressende opplevelser. Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av kontroll over eget liv. Mestring hjelper deg å tilpasse deg en ny situasjon, setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det som du kan endre.

Mestring trenger ikke bare å være en respons på en stressende ytre situasjon. Det kan også være et resultat av stresserfaringer man har oppsøkt for å utfordre seg selv og sin egen utvikling. Dette kan for eksempel være å prøve nye ting man kanskje føler seg usikker på, men opplever at man fikk til. Mestring handler også om å ha positive forventninger til hvordan en vil håndtere en situasjon. Evne til mestring utvikles gjennom hele livet, og er en viktig ressurs for mennesker å takle forskjellige situasjoner og oppsøke utfordringer og utvikling.

Stressmestring bør gjøres på flere områder, siden stress er et komplekst fenomen som ofte har mange årsaker. Primær forebyggelse av stress går ut på å finne ut hva det er som fører til stress, og enten redusere eller fjerne disse tingene der det er mulig. Måten man identifisere stress på er at man går gjennom de gangene man har følt seg stresset og prøve å finne ut hva det var som trigget dette stresset. Du kan også kategorisere dem etter årsaker som du faktisk kan gjøre noe med, de tingene som vil bli bedre bare du gir det litt tid, og de tingene du ikke får gjort noe med. Du kan også se på livsstilen din og for å finne ut om du kanskje tar på deg for mye, og om det er noen av tingene du gjør som kan delegeres til andre.

Måter man kan redusere stress på kan for eksempel være å unngå unødvendig stress ved å bli bedre på å si nei til ting man ikke nødvendigvis har tid eller lyst til å gjøre, unngå mennesker man blir stresset av å være rundt der det lar seg gjøre, ta mer kontroll over ditt eget miljø (for eksempel hvis du blir stresset av å kjøre en spesifikk rute med mye trafikk, kan man kanskje prøve å kjøre en alternativ rute), og prøv å prioritere og redusere det du har på lista over gjøremål.

Dersom du ikke kan unngå situasjonen kan man prøve å endre den gjennom måten du kommuniserer på, og hva du gjør i denne typen situasjoner. For eksempel kan det være lurt å snakke om det man føler istedenfor å holde fast på det og trykke det ned, vær villig til å inngå kompromisser (dersom du ber noen om å endre sin oppførsel, bør du også være villig til å gjøre noe for den andre personen), og prøve å finne en balanse mellom arbeid, familieliv, sosiale aktiviteter, hobbyer du driver med alene, daglige oppgaver og tid til å bare slappe av.

Hvis du ikke kan endre situasjonen, kan du prøve å endre hvordan du forholder deg til den. Prøv å se situasjonen fra et mer positivt perspektiv (hvis du for eksempel sitter fast i en trafikkork kan du prøve å se på det som en mulighet til å omgruppere, og samle tankene dine, eller ekstra tid til å høre på din favorittstasjon på radioen). Se på situasjonen i et langsiktig perspektiv, er dette noe som vil bety noe om en uke? En måned? Et år? Dersom det ikke er noe som kommer til å bety noe over tid kan det være bedre å bruke energi andre steder. Sett rimelige standarder for deg selv og andre, og lær deg å leve med, og ha det greit med godt nok. Når du står midt i en stressende situasjon kan det også være nyttig å se på de tingene man faktisk er takknemlig for. Dette kan du gjøre med øvelsen 3 gode ting som du finner i menyen på denne siden.

Til slutt: noen situasjoner kan man ikke gjøre noe med, og det beste vil være å prøve å akseptere tingene som de er. Ikke prøv å kontrollere noe som ikke kan kontrolleres, og fokuser heller på de tingene du faktisk kan gjøre noe med (for eksempel hvordan du reagerer på situasjonen). Se etter det positive i situasjonen. Når du står ovenfor utfordringer, prøv å se på det som en mulighet for å utvikle deg som person, eller lære av feil som har blitt gjort. Det kan også være frigjørende å tilgi og gå videre. Til slutt vil det igjen være lurt å snakke om hvordan man føler seg, selv om det ikke kan endre situasjonen.

Sekundær forebyggelse går ut på å gjennomføre tiltak som angriper selve stresset. Dette kan bestå av å lære seg avspenningsteknikker, søvnhygiene for tilstrekkelig søvn, og prate med nærmeste leder, verneombud, kollegaer eller tillitsvalgt om stresset er på jobben, blant andre ting. Økt kunnskap, noen å drøfte med, kunne bruke egne ressurser og kanskje be om støtte kan være til hjelp for å håndtere situasjonen på best mulig måte.

Målet er at vi klarer å møte belastningen på en måte som gjøre at vi opplever kontroll. For å oppnå mestring krever det at en stopper litt opp, klarer å registrere hvordan en faktisk har det og hva en kan gjøre noe med.

Tiltak man kan gjøre er:

Bearbeide negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess
Be om hjelp dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer
Si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver
Sett ned tempoet og fir på kravene der det er mulig
Ta kontroll over situasjonen – mestring reduserer stress
Søke medisinsk hjelp om nødvendig
Si fra til din nærmeste leder dersom du opplever jobbsituasjonen som uhåndterlig
Bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og «påfyll»
Ta en «timeout» for å hvile skikkelig ut
Dersom du kjenner at du begynner å bli stresset kan det å sette av tid til å trene i en form du selv liker hjelpe, siden trening utløser endorfiner
Tilbring kvalitetstid med andre
Prøv å planlegge hvordan du bruker tiden din (for eksempel kan det hjelpe å dele en stor oppgave i flere mindre oppgaver, prioritere hvilke oppgaver som må gjøres, og delegere ansvar)
Livsstilen din kan også bidra til å øke din motstandsdyktighet mot stress (for eksempel vil kosthold og søvn ha mye å si for hvordan du håndterer stress, og å redusere koffein og sukker kan gjøre at symptomene du opplever på stress ikke er like intense)
Lær deg stressmestringsstrategier som du kan bruke i øyeblikket (for eksempel den korte øvelsen på denne siden der du bruker pusten til å samle deg igjen)

Når det kommer til stress som spesifikt kommer fra arbeidsplassen er det også noen andre tiltak man kan prøve for å redusere og mestre det stresset man opplever:

Tenk over hvordan du og kollegaene dine kommuniserer med hverandre. Hvordan vi kommuniserer med hverandre har mye å si for hvordan vi kommer overens, hvor lett det er å hjelpe eller få hjelp fra andre, og hvor stressende det oppleves å jobbe sammen med noen.
Å lære seg å forhandle om og sette grenser for hva man er villig til og ikke villig til å gjøre er også viktig for å redusere stress. Dersom man har en tendens til å si ja til alt er det lettere å bli stresset og utbrent
Positive sosiale interaksjoner med kollegaer er også viktig for ikke bare trivsel på arbeidsplassen, men kan også fungere som en buffer mot de negative effektene man kanskje opplever av stress på arbeidsplassen.

Så for å oppsummere: Det er mange årsaker til stress, og det er ikke alltid man kan gjøre noe med de situasjonene man opplever som stressende. Mestring er en ofte utfordrende, men vellykket, håndtering av slike situasjoner. Mestring trenger ikke bare å være en respons på en stressende ytre situasjon. Det kan også være et resultat av stresserfaringer man har oppsøkt for å utfordre seg selv og sin egen utvikling.

Det er mange forskjellige tiltak man kan gjøre både når det kommer til primærforebygging og sekundærforebygging av stress, som kan strekke seg fra å unngå eller endre stressende situasjoner, til å sørge for at man for nok søvn og sørger for at man har tid til avslapning, moro og kvalitetstid med andre eller i form av hobbyer.