De aller fleste av oss har vel opplevd stress i en eller annen form i løpet av livet: kanskje første gangen man flyttet hjemmefra, i en ny jobb eller i en ny rolle, eller en annen type endring i livet. De aller fleste har vel også lært at stress er noe negativt, og kanskje hørt uttrykk som at: «du må passe på så du ikke stresser på deg et magesår», eller «slik som du stresser kommer du jo til å få et hjerteinfarkt». Men hvorfor opplever vi stress? Hva er egentlig stress? Hvorfor er stress egentlig en viktig reaksjon vi har? Og kan stress være noe positivt?
De tre første spørsmålene om hvorfor og hva henger egentlig ganske tett sammen, så alle tre kan bli besvart med den samme forklaringen. Vi kjenner ofte igjen stress som veldig karakteristiske fysiske, kroppslige, følelser som for eksempel sommerfugler eller vondt i magen, man kan kjenne på hjertebank og svimmelhet, eller man kan kjenne at man begynner å svette og rett og slett føler seg overveldet av situasjonen man står i.
Disse følelsene er som regel ganske ubehagelige å stå i, men selv om det er ubehagelig er stress, og kroppens reaksjoner på stress, faktisk veldig hensiktsmessige reaksjoner. Dette er instinkter som sitter igjen fra menneskehetens spede begynnelse, og er rett og slett et resultat av at hjernen har gjort en trusselvurdering og bestemt at situasjonen vi står i er såpass truende at vi enten må slåss eller flykte fra den (fight or flight reaksjonen). Dette kan kalles en stressreaksjon. Men hva er en stressreaksjon?
En stressreaksjon kan sees på som en slags to-komponentsreaksjon (du trenger altså to komponenter for at du skal få en stressreaksjon). Den første delen du trenger er noe som kan sette i gang en kroppslig reaksjon – dette kalles en stressor, eller en utløser. Dette kan være mange forskjellige ting, men kan ofte være tanker, oppfatninger eller vurderinger om situasjonen du er i. Noen eksempler på dette kan være tanker som «sjefen min tror jeg er elendig i jobben min» eller «hvordan skal jeg rekke å gjøre alt når jeg kommer hjem?». Den andre komponenten i en stressreaksjon er en stressrespons – i hovedsak er dette en kroppslig reaksjon som svetting, hjertebank, og raskere pust. Dette er fight or flight reaksjonen som settes i gang, og som egentlig er en veldig viktig respons som er designet for å hjelpe deg med å takle stressoren du opplever bedre. Denne reaksjonen er evulosjonsmessig laget for å hjelpe deg ut av livsfare.
Så utgangspunktet for en stressreaksjon er da at man står i en situasjon som hjernen oppfatter som truende, og setter dermed i gang en respons for å hjelpe deg gjennom den «farlige» situasjonen. Denne responsen var kanskje mer nyttig den gangen vi potensielt ble angrepet av ville dyr og det generelt var flere farlige situasjoner vi kunne ende opp i, og har dermed vært viktig for vår overlevelse som art. Problemene kommer når hjernen begynner å se tigre som nødvendigvis ikke er der, og setter i gang den samme reaksjonen som om en tiger var der, noe som ikke er like nyttig med å bidra til tilfredshet med hverdagen vår. Det er sjelden vi i dag utsettes for situasjoner der vi faktisk trenger å enten flykte eller kjempe, men vi reagerer altså fortsatt på samme måte uansett om det er en ytre trussel vi reager på, eller følelser eller tanker som fremkaller frykt.
Disse situasjonene kan oppleves som intenst ubehagelige, og det er helt naturlig at vi prøver å enten unngå eller motsette oss slike situasjoner. For å ta et eksempel: se for deg at du er hos tannlegen. Du har fått beskjed om at du må bore et hull i en tann. Mens tannlegen forbereder utstyr begynner kanskje tankene om at dette kommer til å gjøre skikkelig vondt snikende. Selvfølgelig vil du ikke ha vondt så du kjenner kanskje at du ligger anspent i stolen (eller 1 millimeter over stolen som tannlegen min pleier å si). Hjernen har begynt å oppfatte situasjonen som en trussel, og motsetter seg opplevelsen i den form av at du spenner deg. Hva er det egentlig som skjer i kroppen? Bokstavelig talt prøver du ubevisst å beskytte deg mot en ubehagelig opplevelse ved å stive deg av – som om du prøver å dytte bort det som kommer til å skje. Dette hadde vært en mer nyttig reaksjon dersom du faktisk hadde hatt planer om å stoppe tannlegen ved å dytte hen bort for eksempel, men det er sjelden vi faktisk har den planen når vi sitter i stolen.
Vi snakker ofte om den spenningen/tensjonen vi føler i en slik situasjon som noe følelsesmessig, men vanligvis er det en faktisk fysisk reaksjon med spenning i muskler vi kjenner på. Dette er ofte et resultat av en indre følelse av motstand – at du prøver å unngå en ubehagelig opplevelse. Dersom stressreaksjonen ikke settes i gang (hjernen anser ikke situasjonen som en trussel) med stramming av muskler, økt hjertefrekvens og raskere pust ville tanken som satte den i gang bare vært som en helt annen vanlig tanke som kom og gikk.
Mer langvarig stress kommer ofte av at kravene vi opplever er store og vedvarende, og følelsen av å ikke mestre er mer fremtredende enn det mestringsfølelsen er. Under slike forhold vil den initielle flukt eller kamp reaksjonen fortsette over lenger tid, som igjen kan gjøre at denne reaksjonen blir mer sensitiv og settes i gang av mindre stressorer enn tidligere. Noen faktorer som kan føre til langvarig stress kan være stor arbeidsbyrde, krav om å nå fastlagte mål og følelsesmessig belastning i jobben, eller av tanker som at «hvis jeg var roligere, flinkere og bedre skulle jeg vært glad, eller tankespinn om fortiden, fremtiden eller begge deler. Med andre ord: man klarer ikke å bare være i øyeblikket og akseptere det som det er. Dette er noe som kommer til å tas opp mer grundig i videoen «Mindfulness – hvordan kan dette være nyttig i stressmestring?»
Det neste spørsmålet vi stilte i begynnelsen av denne videoen var hvorfor er stress viktig? Svaret på det har vi så vidt vært innom når vi først snakket om stressreaksjonen. Denne reaksjonen har vært viktig for oss for å hjelpe oss ut av livsfarlige situasjoner. Men de kortvarige, akutte, stressreaksjonene kan også være nyttige og viktige for oss på andre måter. For eksempel vil spesielt positivt stress være viktig for å utvikle resiliens (hvis vi aldri opplever stress kan vi heller aldri lære av det, samme som at vi ikke kan lære av feil vi ikke har gjort), flere hvite blodceller produseres som kan gi en boost til immunforsvaret, og stress gir også tilgang til et bredere register av følelser som vi ikke nødvendigvis hadde kjent på uten stress. Alle disse tingene er som forbundet med det vi kaller positivt stress.
Nå har vi jo snakket en del om at stressreaksjoner ofte er ubehagelige, så det er jo egentlig ikke så rart at det oppfattes som noe negativt. Men kan stress også være noe positivt? Og hvis det kan være noe positivt, på hvilken måte er det det?
Stress kan absolutt være noe positivt. Det kan for eksempel ende opp med å være drivkraften som får oss til å fullføre en oppgave, eller et prosjekt. Det som ofte karakteriserer stress som er mer positivt er at det er kortvarig, og i forbindelse med oppgaver som vi føler gir oss mening, og engasjerer oss på en eller annen måte. Positivt stress kan vi også kjenne på når vi tar en sjanse på noe vi ønsker (som for eksempel kan man kjenne på positivt stress under et jobbintervju).
Likevel er det ikke bare hva slags type stressor som utløser reaksjonen som avgjør om det oppleves som negativt eller positivt stress, hvordan vi selv reagerer og ser på situasjonen har også noe å si (anser vi det som en negativ trussel, eller en positiv utfordring?) Stress kan også snus til noe positivt dersom vi prøver å se annerledes på selve stressreaksjonen også: den raske pulsen og spenningen i musklene kan anses som at kroppen er aktivert og full av energi, klar til å gå løs på utfordringen foran deg, heller enn at du reagerer på noe som er farlig. En av øvelsene som er tilgjengelig gjennom denne nettsiden er en øvelse nettopp på det å finne det positive i stress, så der vil jeg gå nærmere inn på hva dette går ut på og hvordan man kan finne det positive i stress.
Hvor lenge stresset varer har også mye å si for om stress er noe positivt eller negativt. Kortvarig stress kan være den energien vi trenger for å løse en utfordring, men langvarig og kronisk stress kan være skadelig for helsen vår. For eksempel kan kronisk stress føre til at immunforsvaret vårt svekkes, kan sette i gang betennelsesreaksjoner, og kan gjøre allerede eksisterende helseproblemer verre. Dette gjelder altså kronisk eller langvarig stress, ikke en midlertidig og kortvarig stressrespons.
Så for å oppsummere: stress, og de fysiske opplevelsene som vi forbinder med stress er en del av vårt forsvarssystem, og er en reaksjon på noe som hjernen oppfatter som en trussel. Denne reaksjonen kalles ofte for «fight» or «flight» reaksjonen.
Denne reaksjonen er som regel forbigående, men kan bli en langvarig reaksjon under omstendigheter som for eksempel høy arbeidsbyrde som vedvarer. Dette kan igjen føre til en mer sensitiv stressreaksjon som utløses lettere.
Stress er ikke bare negativt, det kan også være den dytten og energien vi trenger for å møte en deadline, komme gjennom en spesielt hektisk dag, eller for å klare å utføre en oppgave. Man kan også se på stressreaksjonen som at kroppen gjør seg klar for å utføre en oppgave som oppleves som krevende, og derfor er en hjelp i denne situasjonen.
Stress er en viktig reaksjon, ikke bare fordi det er en type reaksjon som kan hjelpe oss ut av faktisk truende situasjoner, men spesielt kortvarig stress som oppleves i forbindelse med meningsfylte oppgaver (positivt stress) hjelper oss med å utvikle resiliens så vi bedre kan håndtere lignende situasjoner senere.
