Noe som de fleste av oss har opplevd, meg selv inkludert, er at vi er gode på å være kritiske mot oss selv. Vi er ofte dømmende til det vi selv gjør og føler. Samtidig har vel også mange av oss kjent på at det er lettere å vise medfølelse til de rundt oss som familie og venner. Noe av årsaken til at det er vanskelig å ha selvmedfølelse er at det ofte blandes med selvmedlidenhet.
Det er en stor forskjell på ha selvmedfølelse og det å være selvmedlidende. Selvmedfølelse består av tre komponenter: egenomsorg vs å være dømmende mot seg selv (prøve å lytte mindre til den indre kritikeren, og mer til en snillere indre stemme), fellesskap vs isolasjon (anse følelsene våre som en del av et større fellesskap) og mindfullness vs overtenking (prøve å være mer tilstede i øyeblikket). Selvmedlidenhet derimot, er mer når man føler synd på seg selv, noe som sjeldent er produktivt.
Hvordan vi reagerer på vårt eget stress og våre egne utfordringer er også viktig, og at vi prøver å komme ut av mønsteret med å være selvkritiske for å tåle stress bedre. Det har blitt påpekt at de som har en veldig streng indre kritiker og dermed er veldig selvkritisk påvirkes mer av stressende situasjoner enn de som har mer selvmedfølelse. De som er mer selvkritiske har også en tendens til å rapportere om et høyere nivå av stress, så det er ikke nødvendigvis at de bare blir mer påvirket av stressede situasjoner, men også oftere stresset enn de som ikke er like kritiske til seg selv.
Øvelse: Sett deg ned med papir og blyant, eller skriv det ned digitalt, og svar på disse spørsmålene:
- Se for deg at noen du bryr deg om og er glad i kom til deg fordi de slet med lav selvfølelse den dagen, eller slet på en annen måte og spurte om råd om hva de skulle gjøre. Hvordan ville du svart (spesielt hvis du selv var på ditt beste)? Skriv ned hvordan du ville ha reagert, hva du ville ha gjort, og hva du ville ha sagt. Legg merke til tonen du vanligvis bruker ovenfor de du bryr deg om.
- Tenk tilbake på situasjoner du har opplevd hvor du har slitt med selvfølelsen, eller har slitt på en annen måte. Hvordan vil du vanligvis behandle deg selv i disse situasjonene? Hvordan reagerer du, hva gjør du, og hva sier du til deg selv? Skriv ned svarene på spørsmålene, og legg merke til tonen du bruker ovenfor deg selv.
- Er det noen forskjeller mellom hvordan du reagerer i de to forskjellige scenarioene? Dersom det er en forskjell kan det være lurt å prøve å tenke over hvilke faktorer, og eventuelt frykter, som gjør at du behandler deg selv så annerledes enn de rundt deg?
- Skriv ned hvordan du tror ting kan endre seg dersom du behandler deg selv som du ville ha gjort noen du bryr deg om og er glad i når du ikke har bra.
Hvorfor ikke gi det å behandle deg selv som en god venn et forsøk, og se hva som skjer?
